Dagens oppdaterte stortingsbarometer viser vanvittige 84 borgerlige og 84 rødgrønne mandater. Med Pasientfokus på vippen!

Begivenhetene sto nærmest i kø i går: En ny pave ble valgt. 80- årsjubileet for frigjøringen av Norge ble feiret.

Rødts nøkkelrolle

Dessuten ble Kine Asper Vistnes valgt som Peggy Hessen Følsvik sin etterfølger som ny LO-leder. Etter at Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, trakk sitt kandidatur etter at hans forhold og «hysjavtale» til sin underordnede Merethe Solberg kom fram. Frode Alfheim, fra Styrke, ble deretter lansert, men han trakk seg etter at de de to store LO-forbundene, Fellesforbundet og Fagforbundet, snakket sammen og valgte å gå for Vestnes. Vestnes har vært nestleder i Fellesforbundet.

Vestnes starter sin ledergjerning med å holde fram at «høyresiden skal knuses» ved årets valg. Og hun påpeker at det er viktig at Rødt kommer over sperregrensen for at de rødgrønne skal beholde flertallet. LO følger opp med å gi halvannen million i støtte til Rødts valgkamp – det er historisk. LO gir også 20 mill til Ap, 6 mill til SV og 1,5 mill til Sp. Alfheims forbund, Styrke, stemte for øvrig i mot at LO skulle gi valgkampstøtte til noen partier i år.

I hvilken grad en arbeidstakerorganisasjon bør sponse partiers valgkamp er det avgjort mulig å problematisere. Men den debatten lar jeg ligge i denne omgang. For øvrig deler jeg den taktiske vurderingen til Vestnes. Som jeg flere ganger har påpekt i disse brevene, så kan Rødts skjebne fort vise seg å bli av avgjørende karakter med tanke på maktutfallet. Partiets historikk med å levere svakere valgresultater enn målinger, innebærer at jeg holder Rødts posisjon som mer usikker enn det rene gjennomsnittstall indikerer.

Høyre trøbler

De fire første stortingsmålingene publisert nå i mai, har vist spreke tendenser for Rødt. I såpass stor grad at partiet også på mitt barometer nå har en viss avstand ned til sperregrensen. Barometeret er i hovedsak basert på gjennomsnittstall, partiers valgkamphistorikk og observasjoner av valgprestasjoner målt mot målinger.

 Jeg merker meg ellers at H trøbler og har store problemer med å se 20- tallet igjen. Lekkasjene til Frp er fremdeles svært store, men H sliter også med Ap. Venstre fortsetter på sin side å balansere på sperregrensen.

 MDG innledet sitt landsmøte i går og ligger langt nede på 2-tallet på min beregning. Oppgangen bør snart komme hvis ikke valget skal bli en fiasko. Partileder Arild Hermstad risikerer å bli stående alene igjen på Stortinget hvis MDG ikke får fart på mobiliseringen.

Konservativt rører på seg

Av de andre partiene så har Konservativt begynt å røre på seg og er nå størst av disse med rundt 1 prosent oppslutning. Men de har i øyeblikket ikke styrke nok i noen valgkrets til å komme inn på Tinget. De er avhengig av å øke mye mer for å komme i en slik posisjon.

Jeg anser Hordaland for å være deres beste mulighet. Deretter Rogaland. Antagelig bør K seg opp mot 3 prosent nasjonalt for å komme i posisjon til at mandat skal være realistisk der.

Når jeg legger de ovennevnte tallene til grunn for beregning av mandater, så kommer jeg ut med uavgjort 84-84! Jeg har nå Irene Ojala inne. Etter stortingsvedtaket om ingen stans i elektrifiseringen av Melkøya, som Ap, H og V stemte fram, tror jeg Ap skal få slite tungt med å hente to mandater i Finnmark. Det kan gi Pasientfokus den åpningen de trenger for fire nye år. Ojala opplyser til meg at hun ikke har noen favoritter av Solberg og Støre. Hun mener begge er for systemtro.

Mitt tips er dog at Pasientfokus i en slik situasjon vil velge borgerlig. Rett og slett fordi når man er et anti-system-parti, så vil det være mer i pakt med det man står for å velge bort de som sitter med makten og utgjør systemet.

Blokkmessig ser barometeret omtrent ut som sist, men med et par justeringer: Vest-Agder og Rogaland har økt sitt borgerlige flertall til hhv. 5-1 og 9-5. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark har gått motsatt vei. Uavgjort 4-4 i Møre og Romsdal og 4-1 og 2-1 rødgrønt i Nord-Trøndelag og Finnmark.

Vitanza inne

Men ser vi på parti- og personnivå, så er det noen flere endringer å spore. I Østfold ryker det faste mandatet som jeg hadde Ole Myhrvold (Sp) inne på sist til fordel for Solveig Vitanza (Ap). Til gjengjeld henter Myhrvold utjevningsmandatet på bekostning av Åse Heien (SV). Jeg minner, som alltid, om stor usikkerhet ved beregninger av utjevningsmandater.

I Akershus veksler Marie Sneve Martinussen (R) om sin utjevning til fast mandat. Det gir Ane Breivik (V) en åpning for utjevning.

Kan SV hente begge utjevningsmandatene i Innlandet?

Det er ingen endringer i Oslo, Hedmark, Buskerud og Vestfold. I Oppland vipper derimot Turid Thomassen (R) ut det utjevningsmandatet som jeg hadde Anne Lise Fredlund (SV) inne på sist. Dette speiler at SV har sin beste sjanse i Hedmark av Innlandet- kretsene. Skulle de klare begge, så blir det reprise på 2009-valget da de også hentet utjevningen begge steder. I inneværende periode har Frp begge utjevningsmandatene her.

I Telemark vipper Vilde Berg-Nilsen (SV) ut Tobias Lund (R)på utjevning. Disse to ligger inne/ute omtrent annenhver gang på mine beregninger.

Kristin Lode på vei inn

I Vest-Agder ryker Ida Hirst (Ap) ut til fordel for Stian Storbukås (Frp). I Rogaland har jeg Kristin Lode (Frp) inne. Hun tar det faste mandatet som Geir Pollestad (Sp) lå inne på sist. Men han plukker til gjengjeld utjevningen fra Ingrid Fiskaa (SV).

I Hordaland er det kun kosmetiske endringer knyttet til mandatrekkefølgen. Derimot rykker Anette Norberg (Ap) inn på direktemandat på bekostning av Erling Sande (Sp) i Sogn og Fjordane. Og Alfred Bjørlo (V) henter tilbake sitt utjevningsmandat fra Olve Grotle (H).

Jeg gjør ingen endringer i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Mens i Nord-Trøndelag har jeg nå Håvard Krogstad-Wiborg (R) inne på utjevning på bekostning av Pål Eiden (H). Pål Julius Skogsholt (SV) overtar Sandra Borch (Sp) utjevningsmandat i Troms som hun lå inne på sist. Og i Finnmark har jeg nå Irene Ojala (P) inne i stedet for Sigurd Rafaelsen (Ap). Dette gir altså et smått utrolig scenario.

7 kvinner i minus

Min opptelling av kjønnsbalanse viser at det pr nå ligger an til 100 menn og 69 kvinner på Stortinget 2025-29. Det er sju færre kvinner enn i inneværende periode. 96 av de innvalgte representantene ligger an til å bli gjenvalgt. Mens 73 vil være nye.

Ap-løftet har spist opp det borgerlige forspranget. Det er nå så likt som det er mulig å få det. Rødt har styrket seg på de første mai- målingene. Den faktoren innebærer at de rødgrønne vinnersjansene øker. Samtidig vil jeg gjerne se flere tall for Rødt som peker i samme retning før jeg avblåser faren for at de ramler under sperren.

Kan Ap virkelig klare å holde dette nivået hele veien inn? Og klarer virkelig Frps å holde på sin høye andel velgere som ikke stemte sist? Jeg heller til at svaret kan bli nei på begge spørsmål. Hvis Aps faller noe, så blir det avgjørende om noen av disse velgerne igjen finner tilbake til Høyre. Gjør de det, så vil de borgerlige få ledertrøya.

KrF på vei opp?

Når det gjelder Venstre og KrF, så er det mest sannsynlige fortsatt at Venstre kommer over og KrF under sperren. Tallene for KrF spriker en del nå. Jeg ser ikke bort i fra at landsmøtevedtaket om forbud mot Pride-flagg i skolegårdene og fri deling av foreldrepermisjonen, kan gi dem et visst løft. For det gjør dem synlige, appellerer til kjernevelgere, men også noen i både Konservativt, H og Frp kan finne dette attraktivt. Nærmer KrF seg sperren, vil de borgerlige sjansene øke.

Men foreløpig har KrF et godt stykke fram.

Jeg holder det fortsatt som mest sannsynlig at de borgerlige vinner valget. Men jeg justerer nå ned favorittstempelet fra 60-40 til 55-45 – basert på den siste infoen som har kommet til de siste to ukene.

Oja-hilsen
Svein Tore